Vedlegg

Brevutveksling mellom Lankas president, herr Premadasa, og den indiske statsministeren, herr Rajiv Gandhi

Brev datert 2. juni 1989 Skrevet av president Premadasa til den indiske statsministeren, Rajiv Gandhi

Min kjære statsminister,

Jeg skriver til deg om noen saker av presserende betydning. Den viktigste saken gjelder tilstedeværelsen av indiske styrker på Sri Lanka. Etter at jeg overtok presidentskapet på Sri Lanka, initierte den indiske regjeringen tilbaketrekkingen av tropper. Vi er takknemlige for din raske handling i denne forbindelse.

Et av de viktige valgløftene jeg ga ved både president- og parlamentsvalget var å trekke meg fra IPKF da jeg ble valgt. Jeg tiltrådte embetet som Sri Lankas president 2. januar 1989. Fem måneder har gått siden den gang. En fullstendig tilbaketrekning av IKPF vil forhåpentligvis bidra til å stabilisere situasjonen i Sri Lanka, hvor IPKFs tilstedeværelse har blitt et dypt splittende og forbitret tema. Det er også i tråd med dine ofte uttrykte synspunkter om at IPKF vil bli trukket tilbake når Sri Lankas president ber om det. Jeg er takknemlig for innsatsen IPKF har gjort i den tiden den har vært i landet vårt. Jeg har ofte hyllet motet til de mange offiserene og mennene som mistet liv og lemmer i utførelsen av sine plikter. Voldstragedien har ikke bare rammet soldatene deres, den har også ødelagt mange srilankere så vel som våre væpnede styrker, og et stort antall sivile, uskyldige og uinvolverte, har lidd ubeskrivelig. Deres ofre må ikke være forgjeves. Jeg er trygg på at en fullstendig tilbaketrekking av IPKF vil gjøre det mulig for meg å sikre mitt folks tillit. Derfor ønsker jeg at alt IPKF-personell skal trekkes tilbake innen 31. juli 1989.

Tilbaketrekkingen av IPKF vil også gjøre det mulig for Sri Lanka å være vertskap for SAARC-toppmøtet i november i år i et rolig klima. Som dere vet, kunne vi ikke påta oss vår forpliktelse til å gjøre dette i 1988. Dere vil forstå hvor vanskelig det er med en regional samling av denne art med utenlandske styrker på vår jord. Vårt folk er svært entusiastisk når det gjelder å ønske ledere fra vår egen region velkommen, spesielt våre nærmeste naboer. Imidlertid må også deres bekymringer tilfredsstilles, spesielt i forhold til deres dype patriotiske og nasjonalistiske følsomhet.

I denne sammenhengen har vi fremmet flere forslag angående en vennskapsavtale mellom Indo og Sri Lanka. Det tror jeg på, på lang sikt. En slik avtale vil styrke forholdet ytterligere. mellom India og Sri Lanka. Jeg venter på deres svar på våre forslag i denne forbindelse.

Vi har alltid satt pris på din oppriktige interesse for landets enhet og territoriale integritet. Våre egne anstrengelser for å oppnå dette trenger våre naboers forståelse og velvilje. Jeg tror at ditt folk og du selv deler disse målene og vil bidra til å realisere dem.

Jeg har nettopp sett memoarene som ble overlevert av deres høykommissær i kveld. Ettersom memoaret viser til behovet for konsultasjoner mellom regjeringene, utpeker jeg min utenriksminister til personlig å tydeliggjøre vår holdning til disse sakene. Med forsikring om min største aktelse og høyeste oppmerksomhet.

Brev datert 20. juni 1989 Skrevet av Mr. Rajiv Gandhi til Mr. Premadasa

Kjære president,

Jeg har brevet deres av 2. juni, som ble overlevert til meg av deres spesialutsending, utenriksminister Tilakaratne.

India er forpliktet til å bevare Sri Lankas enhet og integritet, i henhold til vilkårene i Indo-Sri Lanka-avtalen. Det var et resultat av denne forpliktelsen og vårt ansvar som garantist for gjennomføringen av Indo-Sri Lanka-avtalen at vi svarte på forespørselen fra Sri Lankas regjering om å sende IPKF. Dette var på et tidspunkt da situasjonen så ut til å ubønnhørlig gå mot Sri Lankas oppløsning. Under sin tilstedeværelse har IPKF med betydelig suksess, men med store kostnader for seg selv, forsøkt å forhindre et slikt utfall og beskytte Sri Lankas enhet og integritet. Tre valg på rad har blitt avholdt fredelig til tross for trusler om terrorvold i Nordøst-England, og alle tamilske grupper med unntak av én hadde gitt opp kravet om Eelarn. Dersom prosessen med delegering av makt til provinsrådet hadde blitt implementert i tide, og dersom den srilankiske regjeringens bevisste forsøk på å endre befolkningsbalansen i de tamilske områdene gjennom den fortsatte statsstøttede koloniseringen av tamilske områder hadde blitt stoppet, ville ekstremistene blitt ytterligere isolert og marginalisert, og volden hadde tatt slutt.

Du har selv sagt at vi hadde startet tilbaketrekkingen av IPKF allerede før du ba om det. En bred tidsramme for IPKFs tilbaketrekning ble også diskutert på vårt initiativ, basert på hvilken deres utenriksminister hadde kommet med en uttalelse i deres parlament 31. mars 1989. Alt dette ble gjort på grunnlag av forsikringer gitt av den srilankiske regjeringen og under antagelsen om at implementeringen av Indo-Sri Lanka-avtalen – spesielt delegeringen av makt til provinsrådene – ville skje samtidig, slik at tamilenes legitime ambisjoner kunne oppfylles innenfor rammen av Sri Lankas enhet og integritet. Det er relevant å huske at det var nettopp fordi disse ambisjonene ikke ble oppfylt at det ble skapt en situasjon som truet Sri Lankas enhet og integritet.

Jeg har alltid hevdet at IPKF ikke vil bli i Sri Lanka én dag lenger enn nødvendig. Men vi kan ikke ignorere de to landenes ansvar og forpliktelser i henhold til Indo-Sri Lanka-avtalen, og vi kan ikke slutte oss til den demokratiske prosessen innenfor rammen av et samlet Sri Lanka bare på grunnlag av forsikringer om at det tamilske flertallet i den nordøstlige provinsen vil få betydelig maktdelegering. Våre to regjeringer er derfor moralsk og juridisk forpliktet til å sørge for at tamilene får den autonomien de ble lovet, både i det 13. tillegget til Sri Lankas grunnlov, og også på de tilleggsområdene som ble lovet i avtalen som ble undertegnet mellom den tidligere presidenten Jayewardene og meg selv 7. november 1987. Unnlatelse av å gjøre dette vil bare gi troverdighet til påstandene fra tamilske grupper om at tamiler ikke kan forvente rettferdighet i et forent Sri Lanka. Vi må være fullt bevisste på farene ved en tilbakevending til en situasjon som kan være verre enn den som rådet før Indo-Sri Lanka-avtalen. Vi mener at vi, i ånden av tradisjonelt vennskap mellom våre to land, i fellesskap må utarbeide en gjensidig avtalt tidsplan for full implementering av Indo-Sri Lanka-avtalen og fullstendig tilbaketrekking av IPKF. De to må være felles, parallelle øvelser.

Vi har ingen innvendinger mot forslaget ditt om en vennskapsavtale. Jeg hadde fortalt deres spesialutsending at vi kunne sette datoer for å starte diskusjoner med sikte på å ferdigstille teksten til den foreslåtte traktaten.

Brev datert 29. juni 1989 Skrevet av Mr. Premadasa til Mr. Rajiv Gandhi.

Eksellense,

Jeg har gleden av å informere dere om at LTTE har erklært en fullstendig stans i fiendtlighetene mot Sri Lankas regjering med umiddelbar virkning.

LTTE, som ikke lenger er en forbudt gruppe, har i løpet av nylige diskusjoner med regjeringen på Sri Lanka blitt enige om å løse eventuelle problemer de måtte ha gjennom forhandlingsprosessen. Under omstendighetene vil det bli satt pris på om Deres Eksellense vil sørge for at IPKF ikke tar noen offensive tiltak mot LTTE som vil skade forhandlingene som for tiden pågår. Motta, Ekselensen, forsikringen om min høyeste høyaktelse.

Brev datert 30. juni 1989 Skrevet av Mr. Premadasa til Mr. Rajiv Gandhi som svar på Mr. Gandhis brev av 20. juni 1989.

Kjære statsminister,

Jeg har mottatt Deres brev av 20. juni som svar på mitt brev av 2. juni 1989. Jeg takker Dem for at De gjentar Indias forpliktelse til å bevare Sri Lankas enhet, suverenitet og territoriale integritet, slik det ble angitt i Indo-Sri Lanka-avtalen.

Vi setter pris på forsikringen som den indiske regjeringen har gitt om å stille til rådighet personell for å bistå i mottakelsen av våpen som er overlevert av militantene, som foreskrevet i artikkel 2.9 i avtalen. Vi er også takknemlige for den bistanden som er gitt på vår anmodning, i henhold til artikkel 2.16 (c) i avtalen og paragraf 6 i vedlegget, med å yte militær bistand for å sikre at fiendtlighetene opphører.

Jeg kan imidlertid ikke akseptere påstanden om at implementeringen av Indo-Sri Lanka-avtalen, inkludert delegeringen av fullmakter til provinsrådene, på noen måte er knyttet til tilbaketrekningen av de indiske væpnede styrkene. De hadde blitt invitert til Sri Lanka med det spesifikke formålet å garantere og håndheve opphør av fiendtlighetene. Indo-Sri Lanka-avtalen åpner ikke for fortsatt militær aktivitet fra de indiske væpnede styrkene i Sri Lanka etter at jeg har bedt om å få dem trukket tilbake. Fortsettelse av slike militære aktiviteter ville også være et brudd på grunnleggende folkerettens normer.

Den indiske fredsbevarende styrken kom til Sri Lanka på forespørsel fra Sri Lankas president. På grunn av omstendighetene som oppsto deretter, ble IPKF anmodet av presidenten om å yte militær bistand for å sikre at fiendtlighetene opphørte. Den eneste betingelsen som må oppfylles for tilbaketrekking av de indiske væpnede styrkene, er en beslutning fra Sri Lankas president om at de skal trekkes tilbake. Min forespørsel om å trekke tilbake de indiske væpnede styrkene har oppfylt denne betingelsen. Det påhviler derfor den indiske regjeringen å trekke tilbake de indiske væpnede styrkene fra Sri Lanka. Forslagene til politisk løsning av det etniske problemet som ble forhandlet fra 4.5.1986 til 19.12.1986, samt de gjenværende sakene som skal sluttføres mellom Sri Lankas regjering og Indias regjering, er alle akseptert og innlemmet i de relevante endringene i vår grunnlov og loven om provinsielle råd. Forsinkelsen i å iverksette visse forslag innenfor tidsrammen som var planlagt i avtalen, hadde vært forårsaket av de indiske væpnede styrkenes manglende evne til å sikre opphør av fiendtlighetene og volden i Nord og Øst.

Den faktiske funksjonen til provinsrådene i det nye administrasjonssystemet gjelder ikke bare for nord og øst, men for alle provinsene på Sri Lanka. Dette er utelukkende en politisk prosess der militæret ikke har noen rolle overhodet. Du vil uten tvil være enig i at det har vært en vanlig erfaring i mange andre jurisdiksjoner at etableringen av en helt ny administrasjonsstruktur basert på delegering i hovedsak er en langsiktig prosess. Det finnes verken et juridisk eller annet rasjonelt grunnlag for tilstedeværelsen av noen militærstyrke for å sikre at den administrative strukturen er fullt ut på plass i noen provins på Sri Lanka. I samråd med ministrene i kabinettet og sjefsministrene i provinsrådene har jeg tatt alle skritt for å sikre at den administrative strukturen som er nødvendig for effektiv utøvelse av delegerte fullmakter, er på plass så raskt som mulig.

Som jeg allerede har antydet til deg i mitt brev av 2. juni 1989, var et av de viktige løftene jeg ga både ved president- og parlamentsvalget å sikre tilbaketrekningen av de indiske styrkene. For å sitere manifestet:

«Vi vil søke en vennskapsavtale med India i tråd med den indo-sovjetiske vennskapsavtalen. Hvis de indiske styrkene ikke har forlatt landet når vår kandidat blir valgt til president, vil vi sørge for at de trekkes tilbake.»

Det største opposisjonspartiet, Sri Lanka Freedom Party, hadde i valgmanifestet sitt uttalt at Indo-Sri Lanka-avtalen ville bli opphevet og de indiske styrkene bedt om å forlate landet. Dermed vil man se at over 95 prosent av velgerne klart ga mandat til tilbaketrekking av de indiske styrkene. Flertallet godkjente UNPs forslag om inngåelse av en vennskapsavtale med India.

Jeg vil gjerne nevne en svært viktig utvikling, som du kanskje ikke har fått med deg, nemlig at flertallet av befolkningen i alle tre samfunnene i nord og øst krever umiddelbar tilbaketrekking av de indiske styrkene.

I brevet ditt har du nevnt at det har vært et bevisst forsøk fra Sri Lankas regjering på å endre befolkningsbalansen i de tamilske områdene ved å fortsette den statsstøttede koloniseringen. Jeg må ettertrykkelig tilbakevise dette. Det har ikke vært noen kolonisering overhodet i disse områdene siden undertegningen av Indo-Sri Lanka-avtalen.

Grunnlaget er nå lagt for at regjeringen kan løse eventuelle utestående spørsmål knyttet til det etniske problemet på grunnlag av konsultasjon, kompromiss og konsensus med alle berørte samfunn og grupper. Som jeg allerede har informert dere, har LTTE kunngjort at fiendtlighetene mot Sri Lankas regjering har opphørt. De har også besluttet å løse eventuelle utestående spørsmål gjennom forhandlinger og diskusjoner. Det er i denne sammenhengen at jeg har bedt dere om å gi de nødvendige instruksjonene til de indiske væpnede styrkene om å avstå fra enhver offensiv operasjon mot LTTE. LTTE har allerede uttrykt sin vilje til å sette en stopper for slike aktiviteter mot de indiske væpnede styrkene på gjensidig basis. Tilbaketrekkingen av de indiske væpnede styrkene innenfor den tidsrammen jeg har visualisert, er en viktig forutsetning for at regjeringen skal kunne fortsette med konsolideringen av en politisk løsning.

Langt fra å være til noen hjelp i den fullstendige løsningen på det etniske problemet, er tilstedeværelsen av de indiske styrkene nå en alvorlig hindring. I denne forbindelse må jeg gjøre dere oppmerksomme på en alarmerende utvikling som har funnet sted i de nordlige og østlige provinsene. Det er klager over at ungdommer, hovedsakelig i ung alder, blir tvangsinnkalt av visse politiske grupper og trent av de indiske styrkene. Jeg trenger ikke å utdype de mulige konsekvensene som vil følge dersom dette ikke sjekkes umiddelbart.

I lys av alle disse omstendighetene ber jeg derfor på nytt innstendig om at tilbaketrekningen av de indiske væpnede styrkene umiddelbart gjenopptas og at denne prosessen fremskyndes.

Jeg er glad for din positive respons på mitt forslag om en vennskapsavtale med India. Vi har allerede levert utkastet vårt til utenriksdepartementet i New Delhi. Jeg vil be om at diskusjonen starter uten forsinkelse, slik at denne traktaten kan gi konkret og raskt uttrykk for de tradisjonelle vennskapsbåndene mellom våre to land.

Brev datert 30. juni 1989 Skrevet av Rajiv Gandhi til Premadasa som svar på Premadasas brev av 29. juni 1989.

Kjære president,

Jeg har sendt din melding av 29. juni gjennom din høykommissær.

Indo-Sri Lanka-avtalen sørger for en opphør av fiendtlighetene mellom de tamilske militante gruppene og de srilankiske styrkene, og også for at de srilankiske styrkene skal forbli i brakker i Nordøst-provinsen. Begge disse ble oppnådd 30. juli 1987. Dermed har det allerede vært en effektiv opphør av fiendtlighetene mellom de srilankiske styrkene og LTTE. Jeg er glad for at LTTE nå formelt har innrømmet denne realiteten.

Vi håper at LTTEs formelle avtale om å opphøre fiendtlighetene tydelig innebærer deres forpliktelse til Sri Lankas enhet og integritet, til å avstå fra vold og respektere demokratiske prosesser. Vi stoler på at LTTE, etter å ha gitt opp volden, vil gjenoppta våpenovergivelsen gjennom den srilankiske regjeringen – en prosess som startet 5. august 1987 og ennå ikke er fullført. Med mindre LTTE har forpliktet seg til å levere fra seg våpnene sine og gi avkall på vold ikke bare mot den srilankiske regjeringen, men også mot de andre innbyggerne i den nordøstlige provinsen, ville kunngjøringen deres om opphør av fiendtlighetene være meningsløs.

Siden IPKF har et mandat når det gjelder Indias rolle som garantist for å sikre den fysiske sikkerheten til alle lokalsamfunn i den nordøstlige provinsen, vil jeg sette pris på avklaringer på punktene jeg har nevnt ovenfor. Disse avklaringene vil legge til rette for en umiddelbar avgjørelse om IPKFs opphør av offensive aksjoner for å avvæpne LTTE. Jo tidligere vi mottar svaret ditt, desto raskere vil prosessen gå med å iverksette passende tiltak.

Brev datert 4. juli 1989 Skrevet av Mr. Premadasa til Mr. Rajiv Gandhi

Kjære statsminister,

Jeg har mottatt Deres melding av 30. juni sendt gjennom Deres høykommissær, som svar på min melding der jeg ber Dem om å sørge for at de indiske væpnede styrkene i Sri Lanka ikke foretar seg noen offensive tiltak mot LTTE. Slike handlinger eller enhver intensivering av operasjoner kan skade de pågående forhandlingene og forlenge den væpnede konflikten.

Din påstand om at fiendtlighetene opphørte 30. juli 1987 stemmer ikke overens med fakta. LTTE opphørte fiendtlighetene mot de srilankiske sikkerhetsstyrkene bare i noen få dager, men gjenopptok volden 2. august 1987 og fortsatte inntil de kunngjorde en opphør av fiendtlighetene i juni 1989. I mellomtiden ble 148 tjenestemenn og politimenn drept og 80 såret: 481 sivile ble drept og 115 skadet.

LTTE kunngjorde en stopp i fiendtlighetene først i juni i år etter at dialogen med regjeringen hadde startet. Denne opphøringen gjelder ikke bare regjeringen, men også folket i nord og øst, og faktisk folket i hele Sri Lanka. Samtidig gjentok LTTE sin forpliktelse til å løse alle utestående problemer gjennom forhandlinger og diskusjoner, og indikerte at de er villige til å gå inn i den demokratiske prosessen.

Som det fremgår av meldingen din, har du forsøkt å avvæpne LTTE de siste to årene, og denne prosessen er ennå ikke fullført, og du har heller ikke klart å få dem til forhandlingsbordet. Jeg er trygg på at jeg vil være i stand til å sørge for at LTTE vil gi fra seg våpnene sine etter at de indiske væpnede styrkene er trukket tilbake.

Den politiske løsningen jeg søker å finne, vil ikke bare være innenfor rammen av vår grunnlov, men må også bevare vårt folks suverenitet, landets enhetlige karakter og territoriale integritet.

Ansvaret for å sørge for trygghet og sikkerhet for alle innbyggere i Sri Lanka er ene og alene Sri Lankas regjerings ansvar. Indo-Sri Lanka-avtalen gir ikke og kan faktisk ikke i henhold til folkeretten gi et mandat for Indias regjering eller dens væpnede styrker til å påta seg noe ansvar for denne funksjonen annet enn på uttrykkelig anmodning fra den srilankiske regjeringen. Uansett, i løpet av de siste to årene, da de indiske væpnede styrkene opererte i de nordlige og østlige provinsene, har de ikke vært i stand til å forhindre drapene på en rekke sivile og fordrivelsen av et enda større antall fra hjemmene sine i tillegg til de ovennevnte ofrene.

Enhver tolkning av avtalen som søker å gi en obligatorisk rolle for den indiske regjeringen eller dens væpnede styrker i Sri Lanka, utover uttrykkelig anmodning fra den srilankiske regjeringen, vil utgjøre en alvorlig innblanding i et vennligsinnet, suverent lands indre anliggender og et grovt brudd på folkerettens tvingende normer. Jeg er sikker på at det ikke er din intensjon.

Jeg stoler på at disse avklaringene vil gjøre det mulig for dere å sikre at de indiske væpnede styrkene ikke fortsetter noen offensive operasjoner mot LTTE.

Brev datert 11. juli 1989 Skrevet av Rajiv Gandhi til Premadasa

Kjære president,

Jeg har brevet ditt av 30. juni og 5. juli. Jeg ønsker ikke å gå inn i en debatt om ulike tolkninger av gjensidige forpliktelser som våre suverene nasjoner har påtatt seg. Disse er ganske klare. Jeg ønsker heller ikke å gå inn på gyldigheten av påstander som at LTTE gjenopptok volden 2. august 1987, mens våpenovergivelsen startet og amnestibrevet ble overlevert av den srilankiske regjeringen til LTTE tre dager senere. Vi bør la fakta tale for seg selv.

Det finnes en avtale mellom de to landene. Avtalen har som mål å bevare Sri Lankas enhet og integritet og sikre tamilenes sikkerhet og legitime interesser. Nesten tusen indiske soldater har gjort det største offeret for å oppfylle Indias forpliktelser som garantist for denne avtalen. Siden avtalen ble undertegnet, har det ikke bare blitt avholdt valg til provinsrådet, men også parlaments- og presidentvalg. Situasjonen i den nordøstlige provinsen er langt mer rolig og fredelig enn andre steder på Sri Lanka. Til tross for alt dette har ikke desentraliseringspakken som ble lovet tamilene blitt implementert. Dette er udiskutable fakta.

Vi er begge enige om at IPKF bør trekkes tilbake. Vi er begge enige om at vi hadde startet uttaket allerede før du ba om det. En bred tidsramme for IPKF-tilbaketrekking hadde faktisk blitt diskutert. Diskusjoner om å ferdigstille detaljene ble foreslått av deres utenriksminister i Harare bare noen få dager før deres ensidige kunngjøring 1. juni. Jeg har gjentatte ganger sagt at IPKFs utmeldingsplan bør utarbeides gjennom felles konsultasjoner sammen med en samtidig plan for implementeringen av Indo-Sri Lanka-avtalen. Vi er villige til å gjenoppta diskusjonene om dette emnet når som helst og hvor det passer deg. Deres kollega, den ærede herr Thondaman, som møtte meg her, ville ha formidlet Dem vårt ønske om vennskapelige forbindelser og vår vilje til å løse enhver misforståelse gjennom gjensidig konsultasjon. Dersom diskusjoner om dette formålet imidlertid ikke er akseptable for dere, må vi ensidig avgjøre detaljene rundt IPKFs uttreden i samsvar med vårt ansvar og våre forpliktelser i henhold til Indo-Sri Lanka-avtalen.

Selv om jeg gjentar at Indias regjering er villig til å samarbeide med Deres regjering for å løse utestående problemer, må jeg understreke overfor Deres Eksellense at India tradisjonelt har vært oppmerksom på helligheten til avtalene det inngår med andre land og på forpliktelser som høytidelig er påtatt i henhold til slike avtaler. India vil under ingen omstendigheter avvike fra politikken som har til formål å påvirke våre bekymringer.

Det har vært vår praksis å opprettholde konfidensialiteten til offisiell korrespondanse, spesielt mellom stats- og regjeringssjefer, med mindre annet er avtalt. Imidlertid ble hoveddelen av meldingene dine til meg som oftest gjort tilgjengelig for media før de nådde meg. Nå ser jeg at all vår nylige korrespondanse offisielt er offentliggjort av den srilankiske regjeringen. Jeg kan dermed bli tvunget til å avvike fra tradisjonen ved å gi tillatelse til at denne kommunikasjonen blir offentliggjort etter at du har mottatt den.